Vinduet

En fremmed i et fremmed land Første brev i en korrespondanse om science fiction og litteraturkritikk.

Kritikerne Joanna Rzadkowska og Carline Tromp brevveksler om sitt forhold til sci-fi, og spør hvordan det egentlig står til med sci-fi-kritikken her til lands. Første brev i den metakritiske korrespondansen kan leses nå. www.vinduet.no/kritikk/en-f...

Materialtretthet I Catriona Shines roman Habitat tvinger (over)naturlige krefter oss til å konfrontere måten hjemmet får oss til å fortrenge omverdenen på.

Alf Jørgen Schnell skriver om hjemmet, horror og irsk-norske Catriona Shines «Habitat», en roman om en boligblokk i Oslo hvor det begynner å skje uforklarlige ting. www.vinduet.no/essayistikk/...

At skrive er at længes Mette Moestrup finner både vemod og motstand i Leila Aboulelas romaner Minaret og River Spirit.

Den danske poeten Mette Moestrup har lest Leila Aboulelas romaner «Minaret» og «River Spirit», og funnet både vemod og motstand: «Længslen virker som en bittersød modgift mod glemslen: Den åbner på én gang for smukke og smertefulde minder.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Konsentrasjon og spredning Er det mulig å forstå syv av fjorårets poesidebutanter som et fellesskap? Og i hvor stor grad svarer de til Eirik Vassendens diagnose for samtidslyrikken?

I et nyskrevet essay leser Fredrik Hagen syv av fjorårets poesidebutanter og spør samtidig hvorvidt Eirik Vassendens mye omtalte diagnose av samtidspoesien kan sies å stemme. www.vinduet.no/kritikk/kons...

En musikalsk ekfrase Hilde Susan Jægtnes’ Anitra er en roman som til de grader utfolder seg på innsiden av musikken, og derfor en sann glede å lese.

«Hun har skrevet en roman som går i en lang bue rundt tidsklemme og relasjonsproblemer og foreldremøter, som tar oss med til begynnelsen av 1900-tallet og en ung komponist som drømmer om Den Store Musikken,» skriver Eivind Buene om Hilde Susan Jægtnes’ «Anitra». www.vinduet.no/essayistikk/...

Ta på meg! I Pukkelrygg skriver Saō Ichikawa radikalt om autonomi, intimitet og seksuell erfaring.

Rana Issa har anmeldt Saō Ichikawas debutroman: «’Pukkelrygg’ er ikke bare en roman om funksjonshemming, men en fundamental utfordring til hvordan vi definerer livets verdi og meningsfullhet.» www.vinduet.no/kritikk/ta-p...

Ved vanviddets rand Bhanu Kapils Schizofren er like deler ambisiøs og givende – ikke rart hun har inspirert en hel generasjon diasporaforfattere.

Priya Bains leser Bhanu Kapils nylig gjendiktede «Schizofren» med begeistring: «For et fyrverkeri av bilder!» www.vinduet.no/kritikk/ved-...

Thomas Manns arvinger Thomas Manns beskrivelser av klaustrofobien i familielivet er fremdeles modellen for hvordan familien beskrives i samtidslitteraturen.

I Thomas Manns forfatterskap finner Wolfgang Hottner verdenslitteratur, men også «tysk stivhet, anspenthet, intellektualisme og selvforelskelse». www.vinduet.no/essayistikk/...

Utviskingas svik Finst det noko større svik enn å bli viska ut frå historia, spør Afua Hirsch i det tredje essayet publisert i samarbeid med LitFestBergen og tidsskriftet Revista Abismo.

Afua Hirsch skriv om sviket ved å bli viska ut frå historia: «Utan minne blir kvar generasjon tvinga til å byrje på nytt, uvitande og ikkje rusta med ideane som forfedrane våre har late att til oss.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Notatar frå eit land som prøver å komme seg vidare Kva slags håp ligg i restaureringa av gamle koloniale bibliotek i Nairobi? Det andre essayet publisert i samarbeid med LitFestBergen og tidsskriftet Revista Abismo.

Kva slags funksjon har sviket i liva våre? Wanjiru Koinange skriv om Gen Z-protestane i Kenya, debutromanen sin og arbeidet med å pusse opp gamle koloniale bibliotek. www.vinduet.no/essayistikk/...

Den dårlige jøden I det første av tre essays publisert i samarbeid med LitFestBergen og det chilenske tidsskriftet Revista Abismo, utforsker Eduardo Halfon festivaltemaet «svik» og sitt eget forhold til jødedom.

Kan man fjerne seg fra religionen man er født inn i uten å være en sviker? I dette nyskrevne essayet utforsker Eduardo Halfon sitt forfatterskaps kjernetematikker, nemlig identitet, røtter og jødedom. www.vinduet.no/essayistikk/...

Tapt land, funnet stemme I sin bokdebut fremstår Aslak Heika Hætta Bjørn som en fattet og fintfølende aktivist – på den best mulige måten.

Carina Beddari har anmeldt Aslak Heika Hætta Bjørns «Vrengte kofter»: «Han skriver like rolig avklart som historisk informert, ironi og slagordsprosa er stort sett fraværende; selv om aktivismen er tydelig til stede, fremstår teksten verken sint eller hektisk.» www.vinduet.no/kritikk/tapt...

Dobbeltliv «Det mest smertefulle spørsmålet jeg stiller meg sjøl, er ikke om jeg bør oversette eller ikke, men om noen i det heile tatt lytter,» skriver den palestinske oversetteren Alaa Alqaisi.

«Det å være en palestinsk oversetter er å være et mellomledd mellom en verden som er i ferd med å bli borte, og en verden som stadig nekter å anerkjenne denne forsvinninga. Det er å bære stemmer over stillhetens avgrunn,» skriver Alaa Alqaisi. www.vinduet.no/essayistikk/...

Oversetterens oppgave «Det har aldri eksistert en enspråklig verden», sier professor i oversettelsesvitenskap Mona Baker i et intervju om oversettelsens rolle i møte med konflikter og teknologi.

I en årrekke har professor i oversettelsesvitenskap Mona Baker forsket på hvordan oversettere og tolker inntar rollen som mellomledd i konfliktsituasjoner: «Det har aldri eksistert en enspråklig verden.» www.vinduet.no/journalistik...

Kunsten å samtale Gjennom lesningens tilbaketrekning, møysommelig redaksjonsarbeid og en kort karriere som kritiker har Alf van der Hagen foredlet den tålmodige samtalen.

«Den første sorteringsjobben kan virke helt uoverkommelig. Jeg jobber som en billedhugger. Inni marmorsteinen et sted er det en figur, jeg må bare finne den, ved å ta bort alt det andre,» sier Alf van der Hagen i et intervju om sin karriere som intervjuer. www.vinduet.no/journalistik...

Når verden samler seg i kroppen Sara Sølbergs forfatterskap lodder dypt i sin utforskning av økosykdom og den miljøforurensede kroppen.

Tomine Sandal leser Sara Sølbergs forfatterskap med begeistring: «Det er særlig Sølbergs evne til å skrive frem kroppslige erfaringer i en verden preget av økologiske kriser, jeg verdsetter høyt.» www.vinduet.no/essayistikk/...

Avtrykk og nærvær Inger Elisabeth Hansens nye tekstsamling minner oss om skriftkulturens lange historie og betydning, i dag og for framtiden.

Carina Beddari skriver om Inger Elisabeth Hansens bok av året «Rekyler»: «Helt siden debuten i 1976 har Hansen markert seg som en poet med utsyn.» www.vinduet.no/kritikk/avtr...

Kvinnen som uskyldsrent offer Per Pettersons nye roman forfører, men blir aldri skjellsettende. Til dét er klisjéen den tar utgangspunkt i, altfor stor.

«[R]omanens problem [er] selve det grunnleggende komposisjonsgrepet,» skriver kritiker Maria Olerud om Per Pettersons «Du er hjemme nå». www.vinduet.no/kritikk/kvin...

Kjøttet i ilden Formen står i veien for forvandlingen i Hedda Robertsens ambisiøse essaybok Purgatorium.

«[Hedda] Robertsen tror ikke på Gud, men hun vil gjerne tro på form,» skriver Marius Emanuelsen i sin anmeldelse av essaysamlingen «Purgatorium». www.vinduet.no/kritikk/kjot...

Tingenes verden Fokuserer den moderne romanen for mye på individets indre liv? I Amitav Ghoshs Gun Island forholder det seg i hvert fall annerledes.

«Den moderne romanen fokuserer stort sett på et jegs individuelle utforsking av eget indre liv og har skjøvet alt annet i bakgrunnen,» skriver Gry Strømme i sitt essay om indiske Amitav Ghoshs roman «Gun Island». www.vinduet.no/essayistikk/...

Tupac hinsides Thug Life Dean Van Nguyen har skrevet mer enn en biografi om «Amerikas siste store revolusjonære figur», Tupac.

«I sitt forsøk på å favne både forhistorien, mennesket Tupac og hans mytologiske etterliv blir 'Words For My Comrades' med andre ord svært ambisiøs. Bokas styrke er samtidig dens svakhet,» skriver William S. Mørch om Dean Van Nguyens Tupac-biografi. www.vinduet.no/kritikk/tupa...

Operasjon diktverk Eksperimentalisten Bernadette Mayers debut på norsk gir oss del i et lenge oversett kapittel i nyere amerikansk poesihistorie.

«[Bernadette] Mayer, som levde etter mottoet om å jobbe ‘ræva’ av seg for å forandre språket og aldri bli berømt, er blitt omtalt som en av den amerikanske poesiens ‘mest berømte hemmeligheter’,» skriver Karin Nygård i sin anmeldelse av gjendiktningen «Vintersolverv». www.vinduet.no/kritikk/oper...

De dødes daggry Karl Ove Knausgård har fortsatt en hang til spekulativ mansplaining, men i nyeste bind i Morgenstjerne-serien hører karakteristikken heldigvis til romanpersonen og ikke forfatteren.

«Frivillig eller ufrivillig morsom, distinksjonen betyr kanskje ikke så mye – for en undervurdert kvalitet ved Karl Ove Knausgårds romaner er at de ofte er komiske,» skriver Carina Beddari om «Jeg var lenge død». www.vinduet.no/kritikk/de-d...

Den nye nye norsken (del 2) Fire skribenter foreslår nye ord til det norske språket.

Hvilke ord mangler vi på norsk? Ana María Bresciani Arenas, Ana María Ramírez Gómez, Ibrahim Mursal og Paweł Stypuła kommer med hvert sitt bud. www.vinduet.no/prosa-lyrikk...

Du gjør meg kvalm Skrekkens mest uglesette undersjanger body horror tar monsterets kropp på alvor. Om David Cronenbergs The Fly og Alison Rumfitts Brainwyrms.

Hva er det ved monsteret som fascinerer og frastøter? I årets halloweenessay skriver Marjam Idriss om body horror i David Cronenbergs «The Fly» og Allison Rumfitts «Brainwyrms». www.vinduet.no/essayistikk/...

Historien om Peckham Fra første kapittel i Matteusevangeliet til Peckham i Sørøst-London – et utdrag fra britiske Caleb Femis Poor presentert på norsk.

«[D]er Jesus stammer fra Abraham, stammer jeget [i diktene] fra Peckham Boys,» skriver Bendik Vada om gjendiktningen sin av Caleb Femi. www.vinduet.no/prosa-lyrikk...

Hvilken kjærlighet i fattigdommen? I Av måneskinn gror det ingenting viser Torborg Nedreaas hvordan kapital forvrenger intimitet.

«Hos Nedreaas har kapitalismen ødelagt muligheten for reell kjærlighet,» skriver Rana Issa om Torborg Nedreaas’ «Av måneskinn gror det ingenting» som gjenutgis i år. www.vinduet.no/kritikk/hvil...

En flue på veggen, en celle i kroppen Frida Fliflets debut framviser en mesterlig bruk av novellesjangeren.

«Fliflets debut tar i bruk novellens karakteristiske poengterte ordknapphet for å introdusere leseren til elleve nye perspektiver på mennesket. Dette gjør hun på en så moden måte at man nesten glemmer at 'Kan eg sjå på' er hennes debutbok,» skriver Anđela Ostojić. www.vinduet.no/kritikk/en-f...

Skandinavisk misantropi? Typisk for den skandinaviske adopsjonslitteraturen er at den faller mellom flere felt. Litt som den adopterte selv.

«Også i adopsjonslitteraturen er migrasjon et premiss, men opphavskulturen er tabubelagt, ukjent eller noe som den adopterte må risikere mye for å gjenoppdage,» sier Audun Mortensen i et intervju om skandinavisk adopsjonslitteratur. www.vinduet.no/journalistik...

4:20 och andra hercegovinska högtider «Ivo Andrić, som fick Nobelpriset i litteratur 1961, ska ha sagt någonting i stil med att där logiken slutar, där börjar Bosnien.» Om en resa til Balkan i vår.

Merima Dizdarević skriver om Balkan: «Det går knappt att skriva någonting från Jugoslavien utan att någon kommer att kalla det för osannolikt, dålig fiktion. Ovanför landet, uppe i himlen (...) finnas en glipa i luften varigenom magisk realism och absurdism flödar.» www.vinduet.no/essayistikk/...