Åse Wetås

Takk for det!

Morsmålsopplæring legger til rette for læring av norsk. I dagens lovgivning er retten til morsmålsopplæring dessuten begrensa til perioden fram til eleven har norskkunnskap til å følge ordinær undervisning, i motsetning til f.eks. Finland, der alle barn har rett til undervisning i sitt "hemspråk".

Det blei "dere kan holde meg i forakt", ja. @anglipol.bsky.social

Jeg tror du trygt kan utvide det geografiske området for -hagen/-hagan. Både i Oslo og Follo, på Romerike og vestover fra byen (Bærum, Asker osv.) er -hagan svært mye brukt i steds- og adressenavn, mens andre har godkjent skrivemåte med -hagen (f.eks. Grorudhagen). Finner derimot ingen med -haven.

Eg meiner at dei på eit tidspunkt sa at dei brukte AI fordi dei meinte det var det folk flest brukte. For det første er nok det feil at folk flest bruker AI og okkje KI, og for det andre tek dei med ein slik logikk ikkje omsyn til avisspråkets sterke normerande kraft.

Her kunne man for.eks. brukt "oppfyller mange av kravene", "svarer til mange av kriteriene", ev. "er gjenkjennelig", "er klassisk" osv.
Intransitivt verb "tikke" har i norsk betydningen 'lage tikkende lyd'. Transitivt verb tikke (med objekt): 'gi slag eller støt', eller (om barnelek) 'gi sisten'.

Tikkende bokser i @bt.no.web.brid.gy.

Interessant at arkitektkontoret har både parkeringsplasser, bad og uteplasser. 😊

Familiært sted? Mener de 'kjent' eller 'gjenkjennelig' tror du, @anglipol.bsky.social?

Tusen takk!

Tusen takk for veldig hyggelig skussmål!

Vet det. Det oppsiktsvekkende her er at ordet "hverken" er brukt, for det forandrer meningsinnholdet i setningen til det stikk motsatte av det vi får tro DN mente.

Svært oppsiktsvekkjande nytt frå @dagensnaeringsliv.bsky.social.

Pussig vinkling i NRK-saka, særleg fordi det i arbeidstida er irrelevant om ein statstilsett på fritida identifiserer seg som "bokmålsbrukar" eller "nynorskbrukar". På arbeid er det føresegnene i språklova som gjeld, og der skal språkdirektøren vera fremst mellom jamningar.

Stor stas!

Vrient å holde styr på det der med "sin" og "hans", @aftenposten.no?

Vi kunne fått mye mer morsom og faglig forankra formidling av navn (inkl. stedsnavn!) om ikke akademia hadde lagt ned navneforskinga som fag. Heldigvis skal det nye Forskningssenteret for norsk fagspråk ved UiB i gang med revitalisering av navneforskningsfaget. Dette er viktig kulturarvforskning!

Republikansk politiker får vise fram i @aftenposten.no at hen ikke er spesielt god i norsk syntaks (... eller hva sier du, @anglipol.bsky.social?):

Håper det løsner!

Problematiske prateroboter - Språkrådet Språkrådet har testet fire prateroboter (KI-verktøy) som er eller skal tas i bruk i skole og offentlig forvaltning. Vi fant mange språkfeil i tekstene de produserte, flest i tekstene på nynorsk.

På kort sikt: Feil på mange nivå i tekstene (mer her: sprakradet.no/aktuelt/prob...). Mange valgfrie former blir usynlige med statistikkbaserte modeller. På lang sikt: Det blir helt umulig å ha demokratisk kontroll med skriftspråkene våre. Silicon Valley bestemmer hva som er god og korrekt norsk.

Ja, for (kunnskap i) dei norske skriftspråka og for den demokratiske kontrollen over rettskrivinga vår er det faktisk krise om skulane råder elevane til å bruka KI-robotar til språkrettleiing og "språkforbetring".

"AI-verksted" på Glemmen videregående skole, ja. @vg.no insisterer stadig på å bruke AI som forkortelse for 'kunstig intelligens', mens skolen sjøl ser ut til å bruke KI. Er det derfor omtalen av verkstedet står i anførselstegn? #norskfagspråk

Jepp! Eg vil også nytta høvet til å klappa litt for norsklæraren hans (og for alle andre norsklærarar som held oppe den supre sjangeren "særoppgåve i norsk"):

Det er faktisk valgfritt i rettskrivinga:

Mesteparten av landet, inkl. godt vaksne folk, kan her notera oss at dei vanlege talemålsformene våre ('sjøl', 'han' på objektplass og -a-former) representerer innslag av sosiolekt, og gjer at ein romankarakter "som er uten avsluttet utdannelse og fra en liten bygd, fremstår som tro­verdig." OK.

... og dessuten vondt, i komma.

Det heilt optimale, sett med NO-brillene, ville sjølvsagt vore Den 17de Mai eller Fedraheimen.

... men fram til det ev. skjer, finn den ikkje-standardiserte norvagiserte skrivemåten deira uansett ei viss støtte i Språkrådets retningsliner for normering:

...men det heiter ikkje ornitologi nå lenger, veit du. Nå heiter det BirdLife.